Og Ukedagene Kommer Igjen...

Da har ukedagene inntatt oss igjen, men søren for en koselig helg jeg har hatt altså...

Lørdag.... var det Fanasprinten. Jeg var tidlig i stallen sammen med M, vofsen min, E og N. N er den lille skjønne snart 3årige jenten til E. E skulle starte Fanasprinten med varmblodshoppen ILS, jeg og M skulle hjelpe til med å passe på N for henne, og den nydelige ungen er det ingen problem å passe på. Snill som bare det og skjønn som bare det. Hun red en del på shetlandsponnien som var der da, så der ble det noen runder hvor hvor "Filletante-Moi" måtte trå te med å holde i henne. Kjempekos, denne lille frøkna har forresten ridestilen helt inne, så er nok ikke lenge til hun starter shettis-galloppen og shettis-traven altså, pass dere folkens!

Min kjære "bare-er-forrytter-på"-hest var med i løpet også, så neten hele den skjønne R familien + I var til stedet også:) Han gikk dessverre ikke så godt i løpet da, men søren heller, er stolt av hesten likevel jeg:) Han er så skjønn atte. EN red han i løpet og gjorde en god jobb. Kan ikke forvente at han skal presetere som en konge når han har stått så lenge på beitet heller. Men han fullførte, og det er bra nok.

Så etter en stund var det E på ILS sin tur, jammen santen vant de begge heat-ene løpet gikk i. Synes E gjorde en fantastisk jobb med ILS i og med at hesten ikke er vant til å galloppere så mye, hesten galloperte så det sang etter og jeg beundrer E som ser så avslappet ut som hun gjør der hun sitter på hesteryggen i full fres. Etter de hadde løpt, skulle meg og en som heter H skritte ned ILS, H ridde først, men så ville hun ikke mer siden ILS stresset sånn... jeg fant ut at: søren, da kan jo jeg ri litt da.. har aldri ridd ILS før, så var spent om jeg i det hele tatt kom meg oppå den store/lille varmblodshoppen... det gjorde jeg:) vi startet å skritte ned og måtte et stykke nedover grusbanen slik at vi ikke gikk bare frem og tilbake så hun skulle begynne å stresse... SÅ.. kommer vi forbi en annen hest og ILS ble skremt av noe med den hesten..så hun begynte å stresse noe sinnsykt, så det endte med at hesten bråsnudde og satte i full-firspann bortover grusen..da rakk vi igjen den hesten som skremte henne og jeg hyle: hei..du..ehm..hjelp..stopp henne..ehm..flytt deg!.. så vi kom oss forbi på en eller annen måte, men rett etterpå skled eg på siden og mistet mine litt VEL for lange stigbøyler, hun hoppet og der fløy jeg av og deiste rett i bakken, skled under hesten og så fremhøvene snisse hodet mitt, og bakhøvene komme mot meg, men ILS hoppet hun og traff heldigvis ikke meg, var ikke hennes intensjon å stampe meg ned selv om hun ble skremt.

Hun fortsatte bortover E prøvde å stoppe henne, men hun fikk ikke tak i henne for hun løp så kjapt forbi, så folk prøvde å stoppe ILS, men det endte med at hesten stakkars løp ut i veien, i asfalten, skled, datt og løp opp i stallen... og gjett om stakkaren hadde skrapt seg da..hun blødde som bare det!! Og jeg hadde så dårlig samvittighet for at hesten ble skadet.. men fikk beskjed om at det ikke var min feil og at ingen egentlig hadde klart å holde seg på ryggen når hun ble skremt slik og hoppet bortover. Heldigvis ingen større skade på hestene enn mye blod og noen skrap, ingenting måtte syes.. Jeg sitter med halve Europakartet på ryggen, en vondt høyeskulder med skrapemeker, en blå bak og masse skrap i korsryggen.. men lykkelig over at det ikke gikk værre enn det gjorde. Hestesporten er en ekstremsport..men dette skremte ikke meg så mye, så er nok tilbake på hesteryggen allerede Onsdag.. om jeg kommer meg oppå da...

Var uansett en kjempekoselig dag sammen med E, N, M, H og K (H og K kom litt senere på dagen, er stallfolk de og:) ) Og min kjære vofs forelsket seg enda en gang i en liten shettis:) og en svær Rottweiler.. hun var den snilleste og besteste hunden å ha med seg i stallen denne Lørdagen. N herjet med henne, børstet henne med hestebørster, mens Lexie bare sitter i ro og nyter oppmerksomheten. Hun er jo så glad i unger den hunden:)

Søndag...Var jeg, mamma og vofsen min på tur på stendafjellet (igjen).. for å si det sånn, jeg slet som en gammel dame på 90 år... dritstiv og øm etter fallet lørdagen klarte jeg i hvertfall å slite meg oppover de værste bakkene, mamma bare lo av meg. Eneste posititve, håndleddene mine som alltid verker.. har vært veldig bra etter fallet.. og hadde ikke vondt i dem i det hele tatt.. Så jeg hadde vofsen i bånd oppover så hun kunne trekke meg opp de værste kneistene.. Men jaggu kom jeg meg opp på fjellet gitt. Alltid koselig å gå på tur med mamma og vofsen.. og jeg har blitt kjempeglad i gå på tur i det siste også:)

Etter turen måtte jeg rett hjem å legge meg på magen i sengen for å kvile litt, for det var enda værre å gå i nedoverbakkene enn oppoverbakkene:P så hadde meg noen timers søvn før jeg satte meg for å se Ekstrem Oppussing USA og filmen etter der igjen med Drew Barrymore i hovedrollen. Hun er en genial skuespillerinne by the way.

Ellers fikk jeg Hold On Be Strong singelen til Maria i posten her om dagen:) en til meg og en til AB..gleder meg til AB henter den på onsdag hos meg. Hun skal forresten reise enda lenger vekk, hun har nemlig kommet inn på Vetrinærstudie i Irland.. så dit reiser hun..blir kjempetrist, men er så stolt av henne dere aner ikke!
Ellers er det bare 4 dager igjent til jeg blir 22:) jippi:)

See Yaa

-Tjorven-